Å ta imot flyktninger på kulturelt gårdsbesøk var ikke "bare, bare". Trodde jeg. Flere dager i forveien bygget spenningen seg opp: vil dette gå bra? Vil de ha glede av det? Hvordan kan jeg gjøre meg best mulig forstått, når språkbarrieren er såpass stor? Mye tankearbeid rundt hvordan jeg kunne presentere det hele på best mulig måte. Og ikke minst: hvordan skulle været bli? En evig hodepine i disse regn- og stormtider...

Så var dagen endelig der: torsdag i høstferien dro jeg ned på Vangen og møtte 16 blide og forventningsfulle mennesker som skulle på tur i det ukjente. Det viste seg at den ene av dem, 17 år gamle Marah Aldandashi, kunne steppe inn som tolk - og gjett om jeg ble lettet! Det gjorde alt sammen så mye bedre. Hun gjorde en strålende innsats, og imponerte stort med sine språklige ferdigheter, til tross for mindre enn to år i Norge - en hjertelig stor takk til henne. Dermed gikk guidingen som en lek. Først to setninger på norsk, og deretter oversatt til arabisk. Jeg tror det reddet dagen - nå kunne alle få utbytte av historien til Aurland og Skjerdal, om bondesamfunn og flatbrød, saueklipping og høytørking, og selvsagt historien om Askeladden som kappåt med trollet. Dette var jammen moro! Stor takk til Linn Jeanette Underdal Skarsbø fra Flyktningetjenesten og Bengt Erlend Skjerdal fra Nærøyfjorden Verdsarvpark for godt samarbeid.